Sustainable development goals 2030

17.10.2016 - 12:00 Ingen kommentarer



Bærekraftig utvikling - fremtiden vi vil ha.
Ved en enkel gjennomlesning av aviser, twitter, facebook eller ved å se nyheter på tv, er det lett å få inntrykk av at verden står i brann. 60 millioner mennesker på flukt og sprengte asylmottak, vi setter varmerekorder hver måned, fjordene dør av gift fra oppdrettsnæringen, og krigen i midtøsten eskalerer. I den forbindelse er det ofte lett å tro at intet blir gjort. Det er feil, det jobbes med alle problemstillingene. Norge har mange dyktige veldedige organisasjoner som gjør sitt, og bistår der de kan. Den Norske stat er også på banen med bistandsmidler til utdanning, såvell som bekjempelse av fattigdom. Og Norge står på ingen måte alene i denne stormen. I forbindelse med fjorårets 70ende generalforsamlingen i FN, ble det vedtatt en felles utviklingsagenda for hele verden, med aktive målsettinger som skal være gjennomført og imøtekommet til 2030. Hjertet i denne agendaen er ulike målsettinger, som hensyntar alt fra fattigdom til hvordan offentlige institusjoner skal fungere 

Ingen fattigdom 
Målet er at den ekstreme fattigdommen skal forsvinne
Den ekstreme fattigdommen er redusert med mer en 50% siden midten av 90- tallet. Men fortsatt lever mer en ⅕ av verdens befolkning for mindre en 10kr om dagen. I fattigdoms begrepet FN definerer, pekes det på flere variabler en bare mangel på inntekt. Det henvises også til mangel på basale tjenester slik som utdannelse og mulighet til å være en aktiv deltaker i landets beslutningsprosesser.  

Ingen sult
Målet er at det skal bli slutt på alle sultkatastrofer og at alle mennesker skal ha tilgang på nok næringsrik mat til å leve et godt liv. Vi er i dag der hvor ca hvert 9 menneske i verden ikke får i seg det de skal, en av konsekvensene av det er at det dør ca 3 millioner barn hvert år av underernæring. 

Helsetjenester til alle 
Målet er at alle skal få de helsetjenesten de trenger. Dette er punktet vi har ?kommet? lengst med, dødelighet i forbindelse med fødsler har gått markant ned. Tilgang på rent vann og sanitær tjenester har redusert utbruddene av malaria, tuberkulose og polio. Samt at Hiv initiativet fra 2003 har produsert mange nye medisiner som vi virkelig først begynner å se effekten av i dag.  

Utdannelse for alle
Målet er at alle skal ha tilgang på utdannelse, men også at det skal finnes nødvendige lærematerialer samt at lærerne er kvalifiserte til å gjøre jobben de er satt til å gjøre. Bedre utdannelse leder til økt velstand, bedre landbruk, bedre helse, mindre vold og bedre likestilling. Utdannelse er på mange måter nøkkelen til hjelpe mennesker rundt om i verden med å forstå hvorfor en bærekraftig utvikling er så viktig for oss alle. 

Likestilling som samfunnsutvikling 
Målet er at kvinner skal få og ha den plassen i samfunnet de fortjener og samfunnet trenger. De fleste landene er enige om at en forutsetningen for at alle målene skal kunne ha en sjanse til å lykkes, er at jenter/kvinner får samme muligheter som menn. Både med hensyn på utdannelse, men også med hensyn på deltakelse i det offentlige. Det er 52 land igjen i verden i dag som har lovfestede forskjeller på behandlingen av kvinner og menn.   

Sanitærforhold 
Målet er at alle skal ha tilgang på rent vann og gode sanitærforhold. Det vil stoppe spredning av mange sykdommer (tyfus, difteri osv.)  

Ren energi 
Målet er at alle skal ha tilgang på ren energi. Slik som solceller, vannkraft og vindkraft. Det vil være en meget viktig bidragsyter med hensyn på generell forurensing som fra olje, gass elelr kull. 

Økonomisk vekst 
Målet er at alle skal oppleve mer velstand, og at alle skal kunne ha en jobb å gå til.

Infrastruktur 
Målet er at det skal bygges infrastruktur som tillater alle land å ha en form for industrialisering

Redusere forskjeller
Målet er at land skal nærme seg hverandre i velstand

Ansvarlig konsum og produksjon 

Bærekraftige samfunn
Målet er at samfunn skal være trygge og at de skal være bærekraftige 

Klimatiltak 
Målet er fellesfront for klimatiltak, og jobbe for å utvikle nye løsninger for fornybar energi

Livet under vann
Målet er å ta vare på og utbedre de skadene vi har gjort på verdenshavene

Livet over vann
Målet er å ta vare på økosystemet og utbedre de skadene vi har forårsaket 

Fred, frihet og institusjonene som skal passe på 
Målet er at alle skal ha rettsikkerhet og at alle skal inkluderes i prosessene som påvirker oss alle. 

Som vi ser, er det noen faktorer som er direkte relatert til dagens bistandsmodeller; sult, likestilling fred og frihet er tydelige eksempler på det. Men ser vi bedre etter finner vi flere elementer som påvirker absolutt alle samfunnsprosesser. Signalet fra FN er tydelig med hensyn på det mange kaller et grønt skifte. Personlig foretrekker jeg terminologien ?impact investing? (kort fortalt vil det være å benytte kapital og finansielle virkemidler for å skape de ønskede endringene.) Vi kan for eksempel se for oss at skatteincentiver på investeringer i grønn energi på sikt vil skape de løsningene vi trenger for å redusere de utslippene vi alle vil ha bort. Da vil flere putte penger i prosjekter som utvikler grønn energi. Vi kan også se for oss incentiver rettet mot bønder for å ikke la jorda ligge brakk mellom høstinger. En slik løsning vil bidra til å binde nok karbon i jorden til at temperaturene slutter å stige (her pågår allerede flere prøveprosjekter i Norge.) Det er således viktig at norske bistandsorganisasjoner og medlemstyrte foreninger kommer på banen. Da kan de bli en proaktiv part i agendaen, før fond og finansielle institusjoner definerer agendaen på egenhånd. Som leder meg til det jeg mener er noe av det mest positive med konferansen; Ved å flette målsettinger inn i hverandre, skapes et politisk ønske tilpasset et menneskelig behov og en finansiell interesse. I klartekst; politikere vil det mennesker trenger som næringslivet tjener på. Forutsetningene har aldri vært bedre for å redde verden, skape velstand for alle ved å skape gode forretninger rundt det.

En liten bedrift som vil vokse, må bruke alle de verktøyene den har tilgjengelig for å lykkes

03.07.2015 - 10:50 Ingen kommentarer

Fotballklubber som har trener, formann, kaptein altså en person som er "fus i alt," og skal styre alt. Er sjelden klubbene som raser oppover i ligasystemet. Troen på at bedrifter som følger samme metodikken skal bli kjempesuksesser i en til tider enda sterkere, og mer komplisert konkurransesituasjon, anser vi som veldig optimistisk.

I forbindelse med en undersøkelse vi nylig gjorde på vegne av våre klienter fikk vi bekreftet en antakelse vi har hatt i lengre tid; at svært mange norske selskaper, særlig blant de små og mellomstore bedriftene, har eier, daglig leder og styreleder i samme person.

Selv om det har vært en antakelse over en tid, var det allikevel overraskende å få det bekreftet. Fordi det tyder på at forståelsen av styret og styrets funksjon, ikke er kunnskap som den jevne bedriftseieren eller driveren av virksomheten besitter.  

En bedrift uten et fungerende styre. Smak litt på det utsagnet og bytt ut bedrift med sykkel, bil eller traktor. Styret skal selvsagt fylle flere funksjoner for bedriften. Men det vi finner i våre undersøkelser, er som følger; Bedrifter som etablerer et styre som kompetansemessig kan komplementere lederen og ledelsen, gir bedriften flere konkurransefortrinn i ?day to day business?

Våre resultater indikerer at typisk kompetanse bedriften bør inkludere i et funksjonelt styre, spesielt for små og mellomstore bedrifter, er juss, økonomi og markedsføring. Videre viser våre resultater at hyppige styremøter med godkjente innkallelser, agenda og styreprotokoller produserer gode handlingsplaner for bedriften, og at faglige utfordringer løses raskere, billigere og bedre grunnet styrets kompetanse.

Med handlingsplaner menes i denne sammenhengen definerte arbeidsoppgaver for bedriftens ansatte i perioden mellom styremøtene. Med faglige utfordringer menes alt fra gjennomføring av enkle markedskampanjer på facebook, til utvikling av tilbud og avtaleutkast til klienter, eller regnskapstekniske utfordringer.

Våre resultater indikerer, uten å konkludere, at små og mellomstore bedrifter med kompetente styrer er langt mer konkurransedyktig i markedssituasjonen de befinner seg i. Samt at bedriftene har bedre forutsetninger for å tilpasse seg nye markedssituasjoner, og vesentlig bedre forutsetninger for å vokse seg større og sterkere enn konkurrenter uten et fungerende styre.   

Content marketing vs produktintegrasjon

18.03.2015 - 12:07 Én kommentar
Innholdsmarkedsføring, bedre kjent som content marketing, er et tildels forvirrende begrep som dekker flere og veldig ulike markedsstrategier. I første rekke har vi journalister som i flere år hadde enerett på distribusjon av nyheter og således innhold. De anser, sammen med sine respektive mediehus, content marketing for å være betalt journalistikk

Eksempel: "Om Atomic ski betaler meg penger for å skrive om de fantastiske Atomic skiene som gjorde hele min opplevelse av skikjøring i Serra Madre fjellene til en eksepsjonelt spennende og fantastisk opplevelse," er det en form for content marketing.

Det finnes andre produsenter, som også med rette. Vil hevde at det er de som er den originale leverandøren av content marketing. Jeg snakker da om massemediene som film, radio, tvserier, musikkvideoer og spill. Eksempelvis når Frank Underwood i House Of Cards ser på sin fantastisk utformede Breitling klokke for `nte gang, da håper Breitling produsenten at vi skal falle for makten, og prestisjen som klokken gir.

Begge de overnevnte gruppene har på mange måter rett. En eller annen plass mellom adblokkere (programvare som fjerner annonser på nett, fra facebook, google og youtube) DVR opptakere på tv som gir oss muligheten til å spole forbi reklamen og nye streamingtjenester som lar oss se det vi vil uten reklame. Er det hevet over de fleste tvilere og skeptikere, at nye markedsføringsverktøy får sitt inntog.

Personlig anser jeg ikke noe av de overnevnte for content marketing/innholdsmarkedsføring. For meg er journalisten sine artikler, eller Underwoods sine klokker, produktintegrasjon, og derfor først og fremst reklame. Grunnen er at det som markedsverktøy har flest likhetstrekk med de verktøyene reklamebyråene bruker, og som er innenfor det vi i markedsføring henviser til som ulike "push strategier".

"Produktintegrasjon er å forsøksvis eksponere deg for noe du som kunde ikke har vært på bevist søken etter"

Dette bringer meg til sakens kjerne; For meg er "content maketing" en mye enklere oppgave. Det er noe de fleste bedrifter er i stand til å gjøre, med litt hjelp fra en profesjonell partner; Innholdet er; hvem du er, hva du er god til og om det gagner flere enn deg. Det betyr at bedriften må definere hvem den er, sin spisskompetanse og om det finnes gode synergier mot andre individer eller organisasjoner.  Samt om du er en potensielle kunde og ambassadør (referanser for andre kunder) som vil tillegge en så stor verdi at du blir en foretrukket leverandør. Deretter må budskapet sammenfattes og presenteres, uten at det pushes på noen. Det presenteres på bedriften sin hjemmeside, twitterkonto, youtube kanal, facebook side osv. Det presenteres der, og skal fungere som en bekreftelse mot alle interessegrupper på det du og dere er, den dere sier der er, at dere kan, og er god til det dere gjør. Deretter reflekteres og representerer verdiene deres, og bedriftens kunnskap.

Min definisjon på content marketing er således å gi et digitalt liv til bedriftens identitet, kompetanse og verdi. Slik at bedriftens omgivelser finner bekreftelse i sine digitale kanaler, når de gjør sin research på dere som leverandør eller deltaker i et prosjekt.

Om snekker Andersen er god på gipsplater, kan snekker Andersen lage en video om hvordan man enkelt kan fikse en gipsplate. Denne videoen legger så snekker Andersen ut på sin hjemmeside, fb side, google + konto, youtube osv. Om snekker Andersen opptatt av dyrevelferd, og hver gang snekker Andersen tjener penger, gir han 20kg for til hundene på FOD gården (foreningen for omplassering av dyr) deler han også dette på sine profiler. Snekker Andersen passer også på at hans kunder, de som synes han er flink, legger ut små kommentarer på snekkeren sine sosiale profiler.

Dette er content marketing oppsummert; det er presentasjon av snekkerne, det er dokumentasjon av hva han er god på, det er bekreftelser fra objektive parter på at snekkeren er flink, og at han er et godt menneske som tenker på andre en seg selv. Når snekkeren sender inn sitt anbud neste gang, og de som skal ansette gjør sine undersøkelser. Så der det denne informasjonen de vil finne. Er dette gjort bra nok, vil hans content marketing, lede til salg.

Businessangels

04.03.2015 - 09:05 Ingen kommentarer
De fleste gründere, forretningsrådgivere, innovasjonsbørser, inkubatorere og andre mennesker forbundet med nyetableringer, virksomhetsutvikling og start ups, har på et eller annet tidspunkt kommet over begrepet "angel investors." Det er de investorene mindre forretninger, start-ups, og nyetableringer skal forholde seg til i utvikling og driftsfasen, før virksomheten er stor nok til å være en egen entety.

-Det er dessverre slik at mange i Norge, leter etter, og forsøker å etablere ulike "business angel" nettverk, som kan være med å bidra på de nye norske forretningsområdene.

Jeg tror ikke det kommer til å skje. Det finnes for lite incentiver (sikring av investeringene) til at investorer tørr å satse. I et marked som preges av innovasjon, nyvinninger og mye produktutvikling forventes det at omtrent 5% av virksomhetene kommer i drift. I praksis betyr det at en investor må investere i 20 bedrifter, for å være sikker på at ihvertfall 1 av selskapene gjør det bra. Det betyr også at det selskapet må bli verdt ihvertfall 20 ganger mer enn investeringen. Og det er kun for at investoren skal komme i 0. Det er det ingen som vil, risikoen er for høy. Olje, energi og eiendomsbransjen er et unntak, det vil jeg komme tilbake til i et annet innlegg.  

Grunnen til at det finnes "business angels", i andre land, er at det legges til rette for å gjøre investeringer i små virksomheter som er trygge og lønnsomme fra første investerte krone. Det siste eksemplet jeg har er staten Maryland i USA. Her kom det nettopp en ny lov som gir investorer muligheten til et skattefradrag for 50% av summen de investerer (minimum $10 000) sammen med the -Clinton bill- som gir ytterlige 30%, hvorav det samlede skattefradraget da blir på hele 80%. Det vil si at om du finner en investor som kan gå inn med 100 000 kr, får denne investoren tilbake 80 000 kr i skattelette. Kravet for refusjonen er at selskapet har hovedsete i Maryland, at det har mindre enn 30 ansatte, at det har vært i drift i mindre enn 3 år, samt at det omsetter for mindre en 40 millioner. Investoren har heller ikke mulighet til å få mer enn 5% eierandel.

Med andre ord vil det si at om jeg etablerer et IT selskap i Maryland, vil jeg altså kunne garantere mine investorer 80% skattefradrag. Det betyr at uansett hvor dårlig mitt IT selskap gjør det, er investorene sikret 80% av pengene sine tilbake. Gjør vi det dårlig her i landet, taper investoren alt.

Det finnes også andre former for incentiver. I New York har de laget et system som gjør at staten New York går inn og garanterer for 50% av investeringen, så fremt den når de nødvendige kriteriene. Typisk er det de samme kriteriene med hensyn på omsetting, levetid, ansatte som i Maryland. Hvis investeringsbehovet er 200 000,- , må du skaffe 100 000 og de vil de bidra med 100 000.
Vi har noe som kan minne om dette fra innovasjon norge, men det kan jeg komme tilbake til om noen er interessert. 
Konklusjonen min er uansett at så lenge noen må investere i 20 selskaper for å kunne tro på suksess, samtidig som et av selskapene må øke verdien sin med 20 gangen, tror jeg at det er vanskelig å utvikle et solid "business angel" nettverk som ikke består av noen andre enn familie og venner. Vi  kan i tillegg begynne å diskutere konkurransen med bedrifter som arbeider under de vilkårene jeg skisererer. Jeg tror vel ikke man kommer så langt med smil og innsats da. De kan tross alt hente penger når de trenger det.

Slik lykkes du med en nyetablering!

14.02.2015 - 11:00 Ingen kommentarer

Jeg er fristet til å sitere Charles Dickens -"This was a tale of two cities"

Grunnen er at det er på mange måter slik gründer- og start-up scenen er konstruert. På den ene siden har du de etablerte nettverkene, som har tett på 100% suksessrate. Her er det kunder, penger, aksjonærer, leverandører, samarbeidspartnere, bilavtaler og fete kontrakter. På den andre siden har de andre, de du ser på facebook, the summit, innovasjonsforum, og der det finnes hundrevis av rådgivere som skal tjene penger på deg. Og hvor suksessraten i beste fall bikker opp mot 5-6% (jeg tror den er lavere, men mange prosjekter likvideres lenge før etablering, og blir sånn sett ikke med i tallene.)

 

De fleste nyetableringene er kjempesuksesser, uten at vi noen gang tenker på det som nyetableringer. Det er fordi de skilles ut fra en eksisterende virksomhet. De har altså med seg kunder, ansatte, penger, lokaler, hjemmesider, leverandører, biler, kontrakter, nettverk, produksjonfasiliteter, selgere og markedsplaner allerede den dagen de starter opp. Dette er nesten en garantert vei til suksess. Det betyr ikke at bedriften lever lenge, de kan drifte dårlig og således bli en fiasko. Men det er en jobb, med det vekstpotensiale man trenger, fra dag en.

 

Nå står alle selvsagt helt fritt til å jage drømmen sin, presentasjonene, og finne XL ark. Men den sikreste veien til suksess, er å skape en slik forankring som jeg skisserte. Det betyr i praksis å finne en partner/bedrift, som tror på det du gjør, og som er villig til å være en form for prosjekt sponsor. Som kan bistå med de fasilitetene din virksomhet trenger. Om du ikke finner en slik bedrift, om ingen bedrifter i den bransjen du vil inn i, tror på prosjektet dit. Walk away. Finn på noe annet. Hvis absolutt ingen tror på ideen din, da skal du ikke risikere tiden din på å forfølge den heller.

 

 

De late arbeiderene og konkursspøkelset

13.02.2015 - 13:08 Ingen kommentarer

Det er flere som har hevet øyenbrynet mot det noe "friske utspillet" fra lederen i Revisjonsselskapet BDO, om norske arbeidere og kultur. Om han har rett i at det er en ukultur og det tenkes for mye på ferie og fritid, skal jeg ikke si noe om. Det er allikevel noen andre faktorer her jeg vil veie inn som absolutt interessante variabler

 

Ledelsen skal på vegne av aksjonærer komme fram til en styringsplan for bedriften. I denne planen skal de involverte se på produkter, marked, ansatte, strategier, målsettinger osv. Ledelsen skal komme med en plan for hvordan bedriftens langsiktige og kortsiktige mål skal oppnås. Her skal det regnes på kostnader og inntekter, det må avgjøres om man skal bemanne opp eller ned. Alt praktisk i forbindelse med veivalg, gjøres her.

 

Allerede her faller BDO resonnementet på steingrunn. Om en bedrift ikke lykkes med sine mål og den ikke tjener de pengene bedriften skal. Da er det ledelsen sin feil. Om ledelsen er for optimistiske i sine antakelser for salg, om bedriftskulturen gjør at ingen jobber mer en 5 av 8 timer, da er det også ledelsens feil. Om feil folk, gjør feil jobb, er det også ledelsens feil. Hvis bedriften ikke klarer å nå sine mål, definere sine mål, planlegge sine må, eller rett og slett ikke leverer det som forventes, er det alltid ledelsen feil. Det er grunnen til at de er ansatt i ledelsen og skal gjøre akkurat de oppgavene.

 

"De fleste ledere er flinke til å ta æren når ting går bra. Om din bedrift har en ukultur og de ansatte ikke jobber hardt nok, så er det den samme ledelsen sitt ansvar."

 

Et annet populært argument er at det hevdes at; bedriften ikke lenger er konkurransedyktig i forhold til utenlandske konkurrenter. Hvis det er tilfellet, er heller ikke det de ansatte sin feil, eller politikere for den saks skyld. Bedriftsledere skal, om konkurransen er for stor fra utlandet. Enten A: Legge ned bedriften, B: Produsere mer effektivt eller C: Finne nye produkter. Det er ledelsen sin jobb å gjøre det. Hvis ledelsen i bedriften tror bedriften kan bli konkurransedyktig ved å få en bedre bedriftskultur, er det det ledelsen i den bedriften skal fokusere på. Hvis ledelsen i den bedriften føler at det ikke går, da er det ledelsens fordømte plikt å ta det ansvaret å avvikle.

 

Foreløpig gjør vi det bra her på berget. Det betyr ikke at vi ikke må forbedre oss og tilpasse oss den virkeligheten vi til enhver tid står overfor. Vi har utfordringer med høyt kostnadsnivå, globalisering av økonomien og komplekse, og til dels ineffektive, støtteordninger til næringslivet. En ikke overraskende slutt på dette innlegget, det er faktisk ledelsen i de ulike bedriftene, forvaltningsenhetene og de statlige organene, som må ta det ansvaret å fikse dette.    



 

Tør vi å la Norge bli et foregangsland innenfor Industri

12.02.2015 - 09:17 Ingen kommentarer

Det er ting i tiden som kan tyde på at vi står foran nok en industriell revolusjon. 3D printere, politisk ustabilitet, leveringstid, automatisering av produksjon og etiske krav til leveranser. Kort sagt blir verden mer transparent. Barnearbeid, misbruk/testing på dyr, forurensning og snauhogst aksepteres ikke lengre. Det dreper merkevarene, og vinningen av lav kost, går opp i spinningen. Dette i form av tapte salg, og lavere inntekter.


For Norge kan dette være kjempebra. Vi har en oljeindustri som skranter, men mye kompetanse. Vi kan miljøvern, vi tørr å ta i bruk teknologi, vi betaler godt for dyktig arbeidskraft osv, det finnes flere variabler som gjør at dette kan være bra for oss. Men vi må smi mens jernet er varmt.


Grunnen til min optimisme er delt, men kan oppsummeres i noen ikke alt for komplekse punkter;


The Internett of things, et av de absolutte buzz ordene i 2014-15 og 16 (jeg gjetter nå) Uansett vil denne flerhodede slangen åpne opp for ekstreme industrielle innovasjoner. Ved å analysere real time data fra hele verdikjeden, fra produksjon til kundetilfredshet. Kan bedrifter optimalisere, tilrettelegge og utvikle produktene sine i en optimal harmoni med de som skal bruke det.


Pro Norge: Jo tettere de ulike delene i bedriften sitter på hverandre, jo mer teknologi bedriftene tar i bruk, jo mer effektiv vil dette kunne gjøres.


Real time data fører til at kundebehov identifiseres og realiseres over natten. Bedriftenes evne til å endre priser, justere logistikk og markedsføring, må derfor skje på samme premisser.


Pro Norge: Vi har mange små underleverandører, det skaper en felles interesse for suksess over tid. Vi har også økonomiske incentiver i velferds staten som kan ta unna om det skulle bli krise.


Automatisering av produksjonen. Den teknologiske utviklingen eksellerer i tempo, dag for dag. Det gjør at det vil kreve en stødig, og jevn investering i teknologi for å være konkurransedyktig.


Pro Norge: Når maskinene gjør jobben, vil fordelen med lave lønninger forsvinne. Samtidig vil kompetansekravet til de utførende arbeiderne øke, noe som matcher den Norske samfunnsmodellen.


Det fristilles mer penger til forskning og utvikling. Energibesparende, miljøeffektive metoder. Utvikling av produkter som kan komme alle til gode.


Pro Norge: Vi har mannskapet/human kapitalen som skal til for å skape produktene som kan hjelpe. Med mindre fokus på olje industri, kan vi forvente at store deler av incentivene som forsvant der, nå kan justeres mot regulær industri. Når de portene åpnes, vil man kunne matche de støtteordningene med internasjonale ordninger. Og Norge kan bli en av de nasjonene som virkelig nyter godt av den nye industrielle revolusjonen.

 

Det er ingen boligboble!

04.02.2015 - 11:56 Ingen kommentarer

Vi kommer ikke til å få en boligboble, ikke fordi vi ikke forsøker, men fordi vi over tid har innført regler for eiendom, som gjør eiendom til den perfekte investeringen.


Etterspørselen etter bolig i Norge drives av to faktorer; behov for tak over hodet og avkastning på investerte penger. Desverre er jeg privat, usikker på hvilke behov vi faktisk har hensyntatt i våre politiske prosesser siden 1986.

 

Behovet for tak over hodet, er absolutt og stiger i Norge (spesielt i byene) med et gitt antall enheter hvert år. For å imøtekomme dette behovet er det politikere / myndighetene sitt ansvar å klargjøre og regulere områder som kan benyttes til boligbygging, samt  påse at det som bygges er tilpasset behovene innbyggerene har. Antall kvadratmeter på den ene siden, men også tilgang på butikker, skoler, barnehager osv.

 

"Når det bygges 20 000 og behovet er 50 000, da er det noen som enten ikke gjør jobben sin, ikke forstår alvoret eller ikke skulle tatt på seg ansvaret."

 

En investering drives av hvilken avkastning investeringen har, hvordan etterspørselene etter produktet investeringen er, hvilken risiko som er forbundet med investeringen og hvilken likviditet (inngang / utgang av penger på bok) investeringen har.

 

En leilighet i Oslo på 50 kvm koster 2 500 000,- Den kan jeg leie ut for 15 000 i mnd. Med rente på 3% og 5 år uten avdrag (kun renter) og en pris stignig på 8% - Min million får nå denne verdien; Jeg betaler 6 000 i mnd i lån + 2 000 i husleie. Jeg får 2 000 i skatte fradrag. Jeg får inn 15 000. Dvs ca 9 000 i + i mnd av likviditet. Millionen min blir også 200 000 kr mer verdt hvert år. (8 % av 2500 000 er 200 000.)

 

"Dvs at på 1 million, har du inntekter på 180 000 kr i året og utgifter på 72 000 i tillegg øker verdien med 200 000 i året. Og så lenge det er utgangspunktet, så lenge eiendom er en så fantastisk investering, vil prisene fortsette opp."

 

Innfører vi derimot beskatning av bolig nummer 2, et godt initiativ av Heiki Holmås i SV, vil verdistigningen (av investeringen, ikke bo behovet) spises opp av skatt. Mer penger til storsamfunnet og flere boliger til lavere pris til folk flest.

 

Fra et finansielt ståsted vil det være meget hensiktmessig, det er tullete for landet vårt at så mye penger, investerings kapital, bindes opp i "daukjøtt - eiendom." De pengene som står i eiendom, arbeider ikke. Vi skulle hatt regler som tillot at de ble investert i næringsliv / arbeidsplasser. Med like gode eller bedre vilkår en i eiendom. Men det er en annen sak som jeg kommer tilbake til senere.

 

En oppdatering.
Det er ikke problematisk å gjøre en argumentasjon for at investering i eiendom er samfunnsmessig fornuftig bruk av penger. Fordi det skaper arbeidsplasser i bygg og anlegg, som er forholdsvis ukvalifisert arbeidskraft. Jeg ser bort fra og ignorerer det argumentet primært fordi etterspørselen, uten eiendom som investeringsobjekt. Er langt større en tilbudet uansett.

 

 

De to kundene

30.09.2014 - 08:38 Ingen kommentarer

Det finnes til syvende og sist, to typer kunder. De som vil ha produktet ditt, og de som ikke vil ha det. Det er en forenkling av de fundamentale prosessene som ligger til grunn for all markedsføring, og alt salg. Vi kan snakke om click to action, content marketing, digital markedsføring, word of mouth. the marketing mix, farming salg eller hunting salg. Alt koker ned til, og er strategier utarbeidet av de helt fundamentale problemstillingene. Hvem vil ha produktet ditt. Og de som ikke vil ha det, hva vil de da ha?

Når vi vet hvem som vil ha produktet. Da kan vi begynne å stille spørsmålene; hvordan skal det se ut, hva skal det koste, hvor skal man få tak i det, hvordan skal det lages, hvordan skal det gjøres osv. Her kan vi enten spørre oss selv, eller så kan vi spørre kunden. Jeg tror på å spørre kunden. Vi kan ha gode ideer, vi må jo ha noen å spørre? Men det er kunden som skal betale for varen, som avgjør hvordan den skal være. Om vi ikke lytter, vil noen av våre konkurrenter gjøre det, og da leverer de plutselig litt bedre en oss, og vinner anbudene eller salgene på nærmaten. 

Når kundene har fortalt oss hva de vil ha. Må vi tilrettelegge produktet å tilpasse det til etterspørselen. Deretter må vi optimaliserere prosessene rundt produksjon, salg osv. I tillegg må vi ta den kunnskapen vi har om kundene; hvem de er, hvor de bor, hva de liker, hva de ikke liker, hva som får de til å kjøpe og slikt. Å mate det inn i en markedsplan. På hvilke arenaer vi møtes, hva slags budskap de må ha, hvor de handler, hvilke mennesker de lytter til? Skal vi bruke noe av overskuddet til å støtte barnehjem i Gambia, liker de Morten Gamst Pedersen i Rosenborg, er de på facebook, vil de like sånne som oss på facebook? Selger det bedre på Linkedin, hører de på radio, bil de være eksklusive, vil de ha det naboen har? 

Når alt dette er gjort, da kan vi begynne. Da selger vi produkter til kunder som vil ha det fra oss, og vi forteller dem om produktene våre der de forventer å finne informasjon om det. Vi sørger for at det er de menneskene de liker som presenterer produktene våre til dem. Samtidig som vi viser et barnehjem i Gambia som kommer til, fordi de har handlet produktene fra nettopp oss!

Planlegg bedre og bli rik du også

22.09.2014 - 12:15 Ingen kommentarer

En av de største utfordringene for mange næringsdrivende, er at troen på egen kompetanse og eget produkt, er absolutt. Arbeidsoppgaver som da ofte blir minimaliserte er produkttilpassing, salgsplanlegging, markedstilpasning og markedsføring. En flink snekker lager sine tilbudslapper, henger de opp i gatene han vil jobbe, og får både 1 og 2 oppdrag. De registrerer tjenesten sine på ulike anbudstorg, og tar ut annonser i det lokale menighetsbladet. De litt mer avanserte har også en SEO tilpasset hjemmeside med både adwords og design tilpasset nettbrett og mobiltelefoner.

"Men gir det en edge i en konkurranseutsatt næring?"

Det at man gjør akkurat det samme som alle andre, sørger i beste fall for at man ikke faller av. Det drar deg ikke lengre frem i køen, eller tettere på de beslutningstakeren, som virkelig kan gjøre forskjellen for bedriften med hensyn på de store og gode jobbene.  

Det finnes 45 000 registrerte tømrere / snekkere. Det er mer en 1000 rekrutterings byråer innenfor ring 3 i Oslo. Skatterettsadvokater, regnskapsførere, revisorer, små reklamebyrå eller finanshus. Uendelig mange aktører som sloss mot,og arbeider med de samme problemstillingene og samme kundene.

"For de store bedriftene er ikke dette en aktuell problemstilling"

Ernest & Young vet at deres tilbud blir tatt seriøst og vurdert seriøst når AF gruppen skal endre revisor. Navnet alene, gir den tyngden som er nødvendig for å åpne døren og få muligheten til å legge frem produktet sitt. Johnsen og Johnsen revisjon, som totalt sett kan være i stand til å levere et vel så bra produkt. Vil sannsynligvis ikke få muligheten til å presentere sin løsning, fordi AF gruppen har ikke muligheten til å vurdere alle kandidatene på grunn av mengden.

"Da må man skille seg ut"

Det betyr ikke at døren til AF er stengt. Men det betyr at man må være flinkere en konkurrentene sine, alle de andre, på markedsrettet arbeide. Man må nesten være flinkere en Ernest & Young også. Johnsen og Johnsen må være flinkere til å bygge nettverk, de må være flinkere til å få frem sitt budskap, de må være flinkere til å lytte til kundene, de må være flinkere til å tilpasse sin tilstedeværelse i det offentlige rom. Enn de de konkurrerer med.

"Det er god plass rundt de rike og de store sitt bord, Tesla beviste det"

Slik kjøper du 1000 kr for 100 kr

16.09.2014 - 10:15 Ingen kommentarer

Det er en utbredt misforståelse mellom selgere av ulike marketing løsninger og markedsførings modeller at ROI er vanskelig å måle. Det er det ikke. Men man må selvsagt vite hva man gjør, og hvordan det gjøres. 

For de som er ukjent med begrepene, betyr ROI; return on invest. Eller på norsk, hva du tjener på investeringen. Og dette er det første viktige poenget. Markedsføring er en investering. Det er en investering i inntjening. Putter du inn en 1000 lapp, bør du få tilbake mellom 5 og 10.000,-. Putter du inn 100.000,- bør du få ut mellom 500.000,- og million. Det er ikke så vanskelig å måle?

For å få kontroll på dette må du vite hvem du skal snakke med (kunder og andre interessegrupper) hva du skal si (budskap) og hvor mye du omsetter på en ny kunde. Ikke bare i første transaksjon, men i hele livsløpet. 

På bakgrunn av dette kan man lage en markedsføringsplan

Eksempelvis. Om 1 kunde bruker 1000 kr i den første transaksjonen, og du forventer at de gjennomføres 3 transaksjoner med din bedrift før denne bytter til en annen leverandør, da har du 2 tall å forholde deg til

Tall 1 på 1000, som forteller deg at denne kunden koster, statistisk sett mellom 100 og 200 kr å kjøpe. Og tall 2 om 2000, som forteller deg at denne kunden, statistisk sett, koster 10 kroner (forvent ca 2-8 promille av omsettingen) å ta vare på.

Altså hvis du vet at det skal koste ca 10-20% av første transaksjonen å få kunden til deg i markedsføringskostnader. Da er det bare å lese av tallene i omsettingen du har i perioden du har hatt en kampanje gående, om investeringen din har betalt seg. 

Det kan selvsagt forekomme periodiske avvik. Med det mener jeg at du bommer i en periode fordi en annen konkurent setter ned prisen, rentene går opp, eller det dukker opp nye produkter. Men om du over tid ikke har denne inntjeningsfaktoren på markedsføringen din. Da gjør du det feil og bør tenke deg om. Fordi, du skal ikke tjene mindre penger på investeringen din over tid.

 

hits