mars 2015

Content marketing vs produktintegrasjon

Innholdsmarkedsføring, bedre kjent som content marketing, er et tildels forvirrende begrep som dekker flere og veldig ulike markedsstrategier. I første rekke har vi journalister som i flere år hadde enerett på distribusjon av nyheter og således innhold. De anser, sammen med sine respektive mediehus, content marketing for å være betalt journalistikk

Eksempel: "Om Atomic ski betaler meg penger for å skrive om de fantastiske Atomic skiene som gjorde hele min opplevelse av skikjøring i Serra Madre fjellene til en eksepsjonelt spennende og fantastisk opplevelse," er det en form for content marketing.

Det finnes andre produsenter, som også med rette. Vil hevde at det er de som er den originale leverandøren av content marketing. Jeg snakker da om massemediene som film, radio, tvserier, musikkvideoer og spill. Eksempelvis når Frank Underwood i House Of Cards ser på sin fantastisk utformede Breitling klokke for `nte gang, da håper Breitling produsenten at vi skal falle for makten, og prestisjen som klokken gir.

Begge de overnevnte gruppene har på mange måter rett. En eller annen plass mellom adblokkere (programvare som fjerner annonser på nett, fra facebook, google og youtube) DVR opptakere på tv som gir oss muligheten til å spole forbi reklamen og nye streamingtjenester som lar oss se det vi vil uten reklame. Er det hevet over de fleste tvilere og skeptikere, at nye markedsføringsverktøy får sitt inntog.

Personlig anser jeg ikke noe av de overnevnte for content marketing/innholdsmarkedsføring. For meg er journalisten sine artikler, eller Underwoods sine klokker, produktintegrasjon, og derfor først og fremst reklame. Grunnen er at det som markedsverktøy har flest likhetstrekk med de verktøyene reklamebyråene bruker, og som er innenfor det vi i markedsføring henviser til som ulike "push strategier".

"Produktintegrasjon er å forsøksvis eksponere deg for noe du som kunde ikke har vært på bevist søken etter"

Dette bringer meg til sakens kjerne; For meg er "content maketing" en mye enklere oppgave. Det er noe de fleste bedrifter er i stand til å gjøre, med litt hjelp fra en profesjonell partner; Innholdet er; hvem du er, hva du er god til og om det gagner flere enn deg. Det betyr at bedriften må definere hvem den er, sin spisskompetanse og om det finnes gode synergier mot andre individer eller organisasjoner.  Samt om du er en potensielle kunde og ambassadør (referanser for andre kunder) som vil tillegge en så stor verdi at du blir en foretrukket leverandør. Deretter må budskapet sammenfattes og presenteres, uten at det pushes på noen. Det presenteres på bedriften sin hjemmeside, twitterkonto, youtube kanal, facebook side osv. Det presenteres der, og skal fungere som en bekreftelse mot alle interessegrupper på det du og dere er, den dere sier der er, at dere kan, og er god til det dere gjør. Deretter reflekteres og representerer verdiene deres, og bedriftens kunnskap.

Min definisjon på content marketing er således å gi et digitalt liv til bedriftens identitet, kompetanse og verdi. Slik at bedriftens omgivelser finner bekreftelse i sine digitale kanaler, når de gjør sin research på dere som leverandør eller deltaker i et prosjekt.

Om snekker Andersen er god på gipsplater, kan snekker Andersen lage en video om hvordan man enkelt kan fikse en gipsplate. Denne videoen legger så snekker Andersen ut på sin hjemmeside, fb side, google + konto, youtube osv. Om snekker Andersen opptatt av dyrevelferd, og hver gang snekker Andersen tjener penger, gir han 20kg for til hundene på FOD gården (foreningen for omplassering av dyr) deler han også dette på sine profiler. Snekker Andersen passer også på at hans kunder, de som synes han er flink, legger ut små kommentarer på snekkeren sine sosiale profiler.

Dette er content marketing oppsummert; det er presentasjon av snekkerne, det er dokumentasjon av hva han er god på, det er bekreftelser fra objektive parter på at snekkeren er flink, og at han er et godt menneske som tenker på andre en seg selv. Når snekkeren sender inn sitt anbud neste gang, og de som skal ansette gjør sine undersøkelser. Så der det denne informasjonen de vil finne. Er dette gjort bra nok, vil hans content marketing, lede til salg.

Businessangels

De fleste gründere, forretningsrådgivere, innovasjonsbørser, inkubatorere og andre mennesker forbundet med nyetableringer, virksomhetsutvikling og start ups, har på et eller annet tidspunkt kommet over begrepet "angel investors." Det er de investorene mindre forretninger, start-ups, og nyetableringer skal forholde seg til i utvikling og driftsfasen, før virksomheten er stor nok til å være en egen entety.

-Det er dessverre slik at mange i Norge, leter etter, og forsøker å etablere ulike "business angel" nettverk, som kan være med å bidra på de nye norske forretningsområdene.

Jeg tror ikke det kommer til å skje. Det finnes for lite incentiver (sikring av investeringene) til at investorer tørr å satse. I et marked som preges av innovasjon, nyvinninger og mye produktutvikling forventes det at omtrent 5% av virksomhetene kommer i drift. I praksis betyr det at en investor må investere i 20 bedrifter, for å være sikker på at ihvertfall 1 av selskapene gjør det bra. Det betyr også at det selskapet må bli verdt ihvertfall 20 ganger mer enn investeringen. Og det er kun for at investoren skal komme i 0. Det er det ingen som vil, risikoen er for høy. Olje, energi og eiendomsbransjen er et unntak, det vil jeg komme tilbake til i et annet innlegg.  

Grunnen til at det finnes "business angels", i andre land, er at det legges til rette for å gjøre investeringer i små virksomheter som er trygge og lønnsomme fra første investerte krone. Det siste eksemplet jeg har er staten Maryland i USA. Her kom det nettopp en ny lov som gir investorer muligheten til et skattefradrag for 50% av summen de investerer (minimum $10 000) sammen med the -Clinton bill- som gir ytterlige 30%, hvorav det samlede skattefradraget da blir på hele 80%. Det vil si at om du finner en investor som kan gå inn med 100 000 kr, får denne investoren tilbake 80 000 kr i skattelette. Kravet for refusjonen er at selskapet har hovedsete i Maryland, at det har mindre enn 30 ansatte, at det har vært i drift i mindre enn 3 år, samt at det omsetter for mindre en 40 millioner. Investoren har heller ikke mulighet til å få mer enn 5% eierandel.

Med andre ord vil det si at om jeg etablerer et IT selskap i Maryland, vil jeg altså kunne garantere mine investorer 80% skattefradrag. Det betyr at uansett hvor dårlig mitt IT selskap gjør det, er investorene sikret 80% av pengene sine tilbake. Gjør vi det dårlig her i landet, taper investoren alt.

Det finnes også andre former for incentiver. I New York har de laget et system som gjør at staten New York går inn og garanterer for 50% av investeringen, så fremt den når de nødvendige kriteriene. Typisk er det de samme kriteriene med hensyn på omsetting, levetid, ansatte som i Maryland. Hvis investeringsbehovet er 200 000,- , må du skaffe 100 000 og de vil de bidra med 100 000.
Vi har noe som kan minne om dette fra innovasjon norge, men det kan jeg komme tilbake til om noen er interessert. 
Konklusjonen min er uansett at så lenge noen må investere i 20 selskaper for å kunne tro på suksess, samtidig som et av selskapene må øke verdien sin med 20 gangen, tror jeg at det er vanskelig å utvikle et solid "business angel" nettverk som ikke består av noen andre enn familie og venner. Vi  kan i tillegg begynne å diskutere konkurransen med bedrifter som arbeider under de vilkårene jeg skisererer. Jeg tror vel ikke man kommer så langt med smil og innsats da. De kan tross alt hente penger når de trenger det.

hits