oktober 2016

Sustainable development goals 2030



Bærekraftig utvikling - fremtiden vi vil ha.
Ved en enkel gjennomlesning av aviser, twitter, facebook eller ved å se nyheter på tv, er det lett å få inntrykk av at verden står i brann. 60 millioner mennesker på flukt og sprengte asylmottak, vi setter varmerekorder hver måned, fjordene dør av gift fra oppdrettsnæringen, og krigen i midtøsten eskalerer. I den forbindelse er det ofte lett å tro at intet blir gjort. Det er feil, det jobbes med alle problemstillingene. Norge har mange dyktige veldedige organisasjoner som gjør sitt, og bistår der de kan. Den Norske stat er også på banen med bistandsmidler til utdanning, såvell som bekjempelse av fattigdom. Og Norge står på ingen måte alene i denne stormen. I forbindelse med fjorårets 70ende generalforsamlingen i FN, ble det vedtatt en felles utviklingsagenda for hele verden, med aktive målsettinger som skal være gjennomført og imøtekommet til 2030. Hjertet i denne agendaen er ulike målsettinger, som hensyntar alt fra fattigdom til hvordan offentlige institusjoner skal fungere 

Ingen fattigdom 
Målet er at den ekstreme fattigdommen skal forsvinne
Den ekstreme fattigdommen er redusert med mer en 50% siden midten av 90- tallet. Men fortsatt lever mer en ⅕ av verdens befolkning for mindre en 10kr om dagen. I fattigdoms begrepet FN definerer, pekes det på flere variabler en bare mangel på inntekt. Det henvises også til mangel på basale tjenester slik som utdannelse og mulighet til å være en aktiv deltaker i landets beslutningsprosesser.  

Ingen sult
Målet er at det skal bli slutt på alle sultkatastrofer og at alle mennesker skal ha tilgang på nok næringsrik mat til å leve et godt liv. Vi er i dag der hvor ca hvert 9 menneske i verden ikke får i seg det de skal, en av konsekvensene av det er at det dør ca 3 millioner barn hvert år av underernæring. 

Helsetjenester til alle 
Målet er at alle skal få de helsetjenesten de trenger. Dette er punktet vi har ?kommet? lengst med, dødelighet i forbindelse med fødsler har gått markant ned. Tilgang på rent vann og sanitær tjenester har redusert utbruddene av malaria, tuberkulose og polio. Samt at Hiv initiativet fra 2003 har produsert mange nye medisiner som vi virkelig først begynner å se effekten av i dag.  

Utdannelse for alle
Målet er at alle skal ha tilgang på utdannelse, men også at det skal finnes nødvendige lærematerialer samt at lærerne er kvalifiserte til å gjøre jobben de er satt til å gjøre. Bedre utdannelse leder til økt velstand, bedre landbruk, bedre helse, mindre vold og bedre likestilling. Utdannelse er på mange måter nøkkelen til hjelpe mennesker rundt om i verden med å forstå hvorfor en bærekraftig utvikling er så viktig for oss alle. 

Likestilling som samfunnsutvikling 
Målet er at kvinner skal få og ha den plassen i samfunnet de fortjener og samfunnet trenger. De fleste landene er enige om at en forutsetningen for at alle målene skal kunne ha en sjanse til å lykkes, er at jenter/kvinner får samme muligheter som menn. Både med hensyn på utdannelse, men også med hensyn på deltakelse i det offentlige. Det er 52 land igjen i verden i dag som har lovfestede forskjeller på behandlingen av kvinner og menn.   

Sanitærforhold 
Målet er at alle skal ha tilgang på rent vann og gode sanitærforhold. Det vil stoppe spredning av mange sykdommer (tyfus, difteri osv.)  

Ren energi 
Målet er at alle skal ha tilgang på ren energi. Slik som solceller, vannkraft og vindkraft. Det vil være en meget viktig bidragsyter med hensyn på generell forurensing som fra olje, gass elelr kull. 

Økonomisk vekst 
Målet er at alle skal oppleve mer velstand, og at alle skal kunne ha en jobb å gå til.

Infrastruktur 
Målet er at det skal bygges infrastruktur som tillater alle land å ha en form for industrialisering

Redusere forskjeller
Målet er at land skal nærme seg hverandre i velstand

Ansvarlig konsum og produksjon 

Bærekraftige samfunn
Målet er at samfunn skal være trygge og at de skal være bærekraftige 

Klimatiltak 
Målet er fellesfront for klimatiltak, og jobbe for å utvikle nye løsninger for fornybar energi

Livet under vann
Målet er å ta vare på og utbedre de skadene vi har gjort på verdenshavene

Livet over vann
Målet er å ta vare på økosystemet og utbedre de skadene vi har forårsaket 

Fred, frihet og institusjonene som skal passe på 
Målet er at alle skal ha rettsikkerhet og at alle skal inkluderes i prosessene som påvirker oss alle. 

Som vi ser, er det noen faktorer som er direkte relatert til dagens bistandsmodeller; sult, likestilling fred og frihet er tydelige eksempler på det. Men ser vi bedre etter finner vi flere elementer som påvirker absolutt alle samfunnsprosesser. Signalet fra FN er tydelig med hensyn på det mange kaller et grønt skifte. Personlig foretrekker jeg terminologien ?impact investing? (kort fortalt vil det være å benytte kapital og finansielle virkemidler for å skape de ønskede endringene.) Vi kan for eksempel se for oss at skatteincentiver på investeringer i grønn energi på sikt vil skape de løsningene vi trenger for å redusere de utslippene vi alle vil ha bort. Da vil flere putte penger i prosjekter som utvikler grønn energi. Vi kan også se for oss incentiver rettet mot bønder for å ikke la jorda ligge brakk mellom høstinger. En slik løsning vil bidra til å binde nok karbon i jorden til at temperaturene slutter å stige (her pågår allerede flere prøveprosjekter i Norge.) Det er således viktig at norske bistandsorganisasjoner og medlemstyrte foreninger kommer på banen. Da kan de bli en proaktiv part i agendaen, før fond og finansielle institusjoner definerer agendaen på egenhånd. Som leder meg til det jeg mener er noe av det mest positive med konferansen; Ved å flette målsettinger inn i hverandre, skapes et politisk ønske tilpasset et menneskelig behov og en finansiell interesse. I klartekst; politikere vil det mennesker trenger som næringslivet tjener på. Forutsetningene har aldri vært bedre for å redde verden, skape velstand for alle ved å skape gode forretninger rundt det.

hits