desember 2013

Thorild fyller pornopungen til jul


Pornpooung er ikke konkurs og produsentene slipper å bruke resten av livet på å betjene gjeld opparbeidet fordi de lagde film


Jippi da var årets filmsaga slutt. Pornopung fikk pengene, etterhåndsstøtten de søkte om. Som om det var noe reelt alternativ at de ikke skulle få det. 

Kulturminister Thorhild Widvey har levert en solid ørefik til Norsk Filminstitutt og deres stemoderlige behandling av uavhengige filmskapere og private investorer. Skal vi tro signalene fra den nye regjeringen er dette starten på en ny æra i norsk film - en smartere og mer moderne måte å tenke filmproduksjon og - finansiering. Vi er veldig spente på fortsettelsen i 2014!

Det er to ting jeg lærer fra denne saken:

1. Vi har pisset avgårde 100 - 200 000 norske kroner på diverse saksbehandlere, lønn og dokumentflyttere. 

2. Når du forvalter offentlige penger, får du ikke lov til å bruke dem som din egen private sparegris. 

La meg ta det enkle først. Når absolutt alle andre får støtten, etterhåndsstøtten altså, om søknader er sendt i tide eller utide, skapes en presedens. En presedens i jussens verden betyr at det er det man kan forvente som resultat om saken prøves juridisk. 

Så når saksbehandleren i NFI sier nei og ikke vil gi de støtte, da pisser han godt og varmt på sitt eget regelverk. Det er ok. Alle kan gjøre feil. Jeg blir først sur når de gjør feil nummer 2. De sier nei til anken. 


Bra at de voksne tok ansvar og sørget for at vi ikke skaper et filmsamfunn i Norge hvor noen hele tiden er litt likere enn andre.

Det er litt som en 6-åring som så gjerne vil at det skal være sånn. Selv om det ikke er sånn. Så må mor og far, kultudepartementet her ved sjef Thorhild Widvey og statssekretær Knut Olav Åmås komme inn og rydde opp i rotet som NFI har laget. 

Og takk og lov for at i hvert fall de to voksne tar ansvar i situasjonen og løser den enkelt og greit, slik gode dyktige og ansvarlige politikere gjør. Takk for det! 

Utfallet i saken her var aldri egentlig usikkert. Sier du ja til alle og det er offentlige penger, ja Sunshine, da får du fortsette å si ja, selv om du liker det litt dårligere. Det som virkelig irriterer meg er den sinnssykt uvettige bruken av penger. Lønn til NFI, advokatsalær for Feil Film, saksbehandlere i departementet og til slutt statssekretærer og statsråder som må inn å rydde andres rot. 

Timene flyr fort her og ingen av de involverte er det vi kaller lavtlønnede. Men gjort er gjort og spist er spist. La oss håpe NFI er mer i takt med sine egne formyndere i senere saker, så kan også disse hundretusenene som er sløst bort på saksbehandling heller brukes på film og ikke tull.

Ron Burgundy, the Anchorman, forklarer verdien av produktplassering


Vill Ferrell, her som the anchorman, er bl.a. eier av seskapet som produserte Tommy Wirkolas Hansel & Grettel

I USA nå foregår kanskje det mest spennende markedsføringsstuntet som er gjennomført på mange år. Her blander vi sosiale medier, tradisjonell markedsføring og content marketing. I spissen står store kjente amerikanske merkevarer som Ben & Jerrys, Jockey og Chrysler, som sammen med den kjente komikeren Will Ferrell og hans figur Ron Burgundy fra filmen «the Anchormann» Lager instruksjonsvideoer, produkter og egne merker for og fra de ulike produsentene.

Karakteren Burgundy som er et klassisk amerikansk nyhetsanker, uten teknologisk forståelse og et kvinnesyn og utseende fra 70 tallet, dukker opp i alle Chrysler sine reklamer for deres nye bil Durango, i tillegg dukker figuren opp i ulike fiktive intervjusituasjoner for ulike medier. Samtidig som Ben & Jerrys har laget en egen iskrem og Jockey et eget sett med undertøy. 

Denne reklame for Dodge er nå spredd i alle sosiale medier og har i følge Dodge, mer en 15 millioner visninger totalt. 

Foreløpig melder Chrysler at salget er opp 36 % i November forhold til tilsvarende periode fra i 2012. Og hele 59 % i forhold til oktober i 2012. Antall besøkende på deres hjemmesider er økt med 80 % globalt og interaksjonen med kunder, sosiale medier og slikt, er opp med 100 % fra tilsvarende periode i 2012. Og Ben & Jerry samt Jockey rapporterer lignende tall. I tillegg har reklamefilmene mer enn 15 millioner visninger på youtube, som er fantastiske tall for en reklamefilm, og flere blir det etter hvert som dette brer om seg i de sosiale mediene. Og dette er før filmen kommer. Og alle markedssjefene forventer et enda større salg i forbindelse med lanseringen av selve filmen. 

Om du eller din bedrift vil lære mer om produktplassering, ta gjerne kontakt. Vi er involvert i 12 ulike produksjoner, film, tv, musikk og webtv, akkurat nå. Som har figurer og karakterer tilgjengelig for bruk.  

 

 

Hvorfor drikker voldtektsmannen cola?


I NRK serier side om side, drikker absolutt alle Coca Cola og leser VG, var det tilfeldig eller var det betalt produktplassering?

Produktplassering er en global trend innenfor markedsføring og er et verktøy som benyttes for alt fra mat via forbruker elektronikk til biler. Og det er ikke så rart, det er et meget effektiv verktøy. Det gir troverdighet, kredibilitet og tillit til produktet Samtidig som de gjør produksjonen autentisk. Det er tre hovedformer for produktplassering. 1) Arrangert og produsentene av serien / filmen, får noen eksemplarer av produktet for å vise det frem. 2) Arrangert og betalt for 3) Det bare skjedde.

Av og til så er det slik at en sett designer, produsent eller skuespiller finner et produkt, som gir karakteren eller historien mer troverdighet eller autensitet. Og da integrerer det som en del av handlingen. Eksempler kan være en t-skjorte som har en logo som viser en tidsepoke eller at skuespilleren drikker en øl på en bar.

Men for enkelhetsskyld vil jeg fokusere på de betalte eller de hvor det finnes en kompensasjon. Og tar utgangspunkt i produksjoner hvor karakteren vi følger er en ugift, vakker, suksessfull person midt i 30 årene som arbeider som arkitekt.  Kanskje hun kjører en SUV, for å besøke alle byggeprosjektene hun jobber på, hun leser bestemte magasiner for å holde seg trendy, hun drikker spesielle viner, spiser enkelte mattyper. For å gi karakteren liv, troverdighet, trengs mange typer produkter. 

Inntil nå hard et mest vanlige I Norge vært at man får eller får låne produktet fra leverandørene gratis og slik at produksjonen sparer innkjøpskostnader, til gjengjeld får leverandøren vist frem produktene sine. I praksis vil det ofte foregå slik at noen på settet kjenner noen i Arcus og mot at vår arkitekt drikker Arcus sine viner, får alle i crewet så mye vin de vil på settet. 

Den andre formen for produkt plassering som til når har vært vanlig er at for eksempel Tag Heuer (klokkene) hører om prosjektet og synes at vår kvinnelige hovedrolleinnhaver er en interessant karakter for deres nye klokke. De tar kontakt med produksjonen og de gjøres en avtale hvor Tag Heuer betaler for at klokken skal vises frem i helt bestemte situasjoner.

Som man ser er hovedforskjellen på de to metodene at når betalingen finer sted, så får leverandøren være med å avgjøre i hvilke sammenhenger produktet skal presenteres. Noe som gjør at de de i langt større grad kan styre assosiasjonene vi som forbruker skal få til produktet.

Slik betaler produkter for det du ser på tv


Reeses Pices gikk fra å være et helt ukjent godteri, til å bli et av de mestselgende i USA etter en scene i filmen ET



De siste trendene innenfor markedsføring er å gjøre reklame, i mangel av et bedre ord, mindre reklameaktig. Trenden er da å forsøke å komme litt bort fra de overtydelige reklamene hvor produktet er stjernen, til kortfilmer, kvasi dokumentarer som imiterer virkelige situasjoner hvor produktet kommer litt i bakgrunnen, slik som det gjøres med produktplasseringer på film, tv, musikkvideoer eller webtv. 

Dette virker, for mange markedssjefer, som litt forvirrende. Men det er egentlig ganske enkelt. De fleste av oss begynner å bli lei av reklame. Forbrukere i dag blir bombardert av reklame i alle situasjoner; tv, radio, plakater, magasiner, buser, aviser i tillegg til internett med klikkannonser på absolutt alle sider. Og det er bare de vanlige kanalene. I tillegg dukker det opp nye eksponeringsmuligheter nesten daglig. Fra mennesker som har på seg merker, flyere i bilvinduet eller i postkasser, reklame på minibankskjermen, det er over alt, absolutt hele tiden. 

De store amerikanske tv selskapene så denne trenden allerede tidlig på 2000 tallet og begynte da å vise serier som ikke ble avbrutt av reklame. Seriene Alias og 24, skikkelige hit serier, gikk begge to uten reklamepauser på reklamefinansierte nettverk (FOX og ABC network) 

Betydde det at tv selskapene sa nei til penger, virkelig?

Selvsagt gjorde de ikke det. Ford sponset hele 24 serien, de betalte for produksjonen, mot at alle bilene heltene kjører, er Ford. I tillegg fikk Ford (i USA) en 3 minutters reklame som ble vist før serien og det var det hele, det ble ikke reklamert for noe annet produkt i hele serien.  Før så fant vi produktplasseringer stort sett i de største produksjonene, filmene. Men ikke nå lengre; webserier, enkle tv serier, bøker og musikkvideoer. Produktene er i dag en viktig og integrert del av de ulike produksjonene sine budsjetter


Det Jamaicanske ølet Red Stripe ble introdusert for verdensmarkedet i filmen Firmaets mann, og økte salget med mer en 50% allerede første måneden etter filmens premiere.

Hva er produktplassering

Har du noen gang sett et tv-show eller en film som har virket som en eneste lang reklamefilm? Da har du i så fall hvert et offer for det som må defineres som meget dårlig produktplassering. De smarte markedsførere vil at produktet skal være en integrert del av scenen, men ikke fokuset. Produktet skal passe inn, en såkalt sømløs integrering i scenen. Gjøres dette riktig bidrar produktet til å skape realisme i scenen, intervjuet eller situasjonen. Produktet gjør scenen mer troverdig og produktet makser verdien av sin egen tilstedeværelse. Den første effektive produktplasseringene ble gjort allerede på 50 tallet hvor Gordons Gin betalte for at Katharine Hepburns karakter, i filmen the Afrikan Queen, kaster kasser av gin over bord. Jeg har ikke funnet tall som sier noe om hva Gordons gin tjente på mer salg av det stuntet. Men det finnes mange andre eksempler vi kan se som virkelig betalte seg. For deg som ikke er kjent med film, så fulgte det en kjempedebatt etter filmen ET hvor de spiser et peanøttsmørgodteri som heter Reese Pieces og sier at det smelter i munnen og ikke i hånden. Denne ene scenen, i en film, var nok til å sørge for at dette lille og til da ukjente godteriet ble et av de mestselgende i USA. Et annet effektivt eksempel som vi har tall på er fra filmen «The Firm med Tom Cruise (Firmaets mann på Norsk) Hvor de konsekvent drikker øllet Red Stripe, som før denne filmen var et lite og ukjent Jamaicansk øl. De økte det globale salget av Red Stripe med mer enn 50% bare i den første måneden etter filmens lansering. I dag kjøper vi Red Stripe på ICA, noe som sannsynligvis ikke ville vært mulig, uten eksponeringen i filmen. 

 

hits